oksetunge

Siden det var en liten stund mellom de to forrige postene mine, tenkte jeg at det ikke kunne skade med en til selvom jeg skreiv igår.
Og denne posten vil jeg dedikere til noe som er veldig kjært for meg, nemlig pålegget Oksetunge. Jeg føler at dette pålegget som er sendt fra Gud har fått alt for lite oppmerksomhet, derfor vil jeg skrive litt om mine varme følelser for det.
Jeg vet at det ikke høres altfor delikat ut. Oksetunge. man kan liksom smake på ordet, og komme fram til at det ikke hører hjemme på en brødskive. Eller noe annet sted heller, for den saks skyld, utenom inni en oksekjeft. MEN der tar man feil! Jeg tror ikke jeg vet om noe som smaker så godt som nykokt oksetunge på en skive hjemmebakt, nystekt brød. Den herlige smaken, og konsistensen på det, ikke for hard, men ikke for myk heller. Det synker liksom i ett med brødskiva, og blir en sanseopplevelse av de få. (hehe..tror jeg ska bli poet) Og det er et veldig spisevennlig pålegg, det er ikke så seigt at man får med seg hele skiva i en bit, sånn at man har resten av brødskiva uten pålegg. For det er det mange pålegg som er, nemlig. Og det er aldeles ikke noe gøy å spise. Men oksetunge derimot..-bare et spebarn skulle ha problemer med å tygge over det.
Jeg mener ialfal at oksetunge har fått et ufortjent rykte som noe ekkelt og uspiselig. Og jeg vil hjelpe det med å igjenoppta sin plass (eller ialfal ta den) som et luksuspålegg man burde være beæret av å spise!
Så..for de som ikke har peiling på hva jeg snakker om, eller har kviet seg for å smake denne vidunderligheten..gi det en sjanse, prøv det!!Tro meg, De vil ikke bli skuffet..

*Kristine*